Prosjektet

Publisert: 22.03.2017 Saken oppdatert: 24.04.2017

Skrevet av


SAMMENDRAG.


Av Prestegårdstunets 7 bygninger, har Riksantikvaren fredet 3: Hovedbygning, forpaktebolig og stabbur. De resterende, nemlig redskapsskjul, vognskjul, røkterbolig og låve/fjøs har status som verneverdige.

Rent restaureringsmessig gjenstår nå låven, for at hele anlegget skal fylle sin oppgave som kommunens fremtidige kultursenter.

Låveutvalget har bl.a. fått utarbeidet tilstandsrapport av låven og målsatte tegninger, digitalisert for databruk.

Kommunestyret nedsatte i 2009 en arbeidsgruppe som fikk som mandat å utarbeide et skisseforslag med kostnadsoverslag for låven. Gruppen engasjerte arkitekt Ole J. Dolva til dette arbeidet.

Forslaget til romprogram innbefatter: Tekniske rom, garderober og toaletter for publikum. Vestibyle, storkjøkken, resepsjon og kontor, og det største: Kultursal med 380 sitteplasser i teleskoptribuner, samt 160 m2 for eventuelt ballett, musikk, galleri, redskapsrom og lager. Kostnadene er beregnet til kr. 17,940,000,- eks. mva. +/-15 %

Arbeidsgruppen anbefaler at man går videre med et forprosjekt. Det vil ta om lag 7 måneder å utarbeide et slikt forprosjekt med en kostnadsramme på ca. kr. 200.000,-Arbeidsgruppen mener at arbeidet er utført i h.h til kommunestyrets vedtak av 2/2-09.

Arbeidsgruppens ønske og mål for Vestby Prestegård er at anlegget må fremstå som et viktig og virkelig kultursted for alle - både i og utenfor kommunen.


Vestby Prestegård - kort historikk.


Vestby Prestegård har en rik historisk og kulturell bakgrunn. Prestegården er saktens mer enn gamle bygninger. Den har historiens sus over seg. Gjennom århundrer har den vært et åndelig kraftsenter i bygda. Mange av prestene her har vært de rene åndshøvdinger. Her trådte Vestbys store sønn, dikteren Johan Herman Wessel, sine barnesko, da hans far, presten Jonas Wessel med sin familie rykket inn i Vestby Prestegård i 1749. Johan Herman gikk da i sitt 7. år. Hans bauta ble i 2003 flyttet inn på selve gårdstunet, omgitt av vakre tuntrær, frodig plen og en vakker blomsterhage. I historiske nedtegninger kan vi øyne Prestegården som en stor og allsidig drevet bondegård fra flere hundre år tilbake. Gården, med sine 7 tilhørende bygninger, ligger nydelig til. Høyt og fritt, og med god og lett adkomst for alle. Den nærliggende kirken er også en viktig visuell del av det totale landskapsbildet.


Eierskap og drift.

Etter at kommunen kjøpte prestegården av staten i 1994, ble Stiftelsen Kultursenteret Vestby Prestegård etablert 8. mai 1995. Da var allerede Prestegårdens Venner stiftet, og arbeidet iherdig for at prestegårdsanlegget med sine 7 påstående bygninger måtte bli bevart for kommende slekter. Naturlig nok ble derfor stiftelsens styre bestående av 3 representanter fra Prestegårdens Venner og 2 fra kommunen (eieren). Stiftelsens formålsparagraf: "Bevare Vestby Prestegård for etterslekten, og benytte dette kulturmiljø til beste for kommunen og regionens innbyggere".


Prestegårdens Venner og Stiftelsen.

Prestegårdens Venner - som har 3 representanter i stiftelsesstyret - har gjort en formidabel innsats for å rehabilitere bygningsmassen og hageanlegget. Ved hjelp av tusenvis av dugnadstimer, et årlig driftstilskudd fra kommunen på kr. 150.000,- samt leieinntekter og egne tiltak og arrangementer, tilskudd fra Riksantikvaren (disse er opphørt de seneste årene) og fondskroner fra Sparebank 1 og Sparebanken NOR, er anlegget gradvis bygget opp slik det fremstår i dag. Å anslå hva som er investert totalt til nå, er ganske umulig, da tusenvis av dugnadstimer er svært vanskelig å prissette. Det hersker imidlertid ingen tvil om at vi snakker om et betydelig antall millioner.



Prestegården som kommunens fremtidige kultursenter.


Av prestegårdstunets 7 bygninger har Riksantikvaren fredet 3: Hovedbygning, forpakterbolig og stabbur. De resterende 4, nemlig, redskapsskjul, vognskjul, røkterbolig og låve/fjøs, har status som verneverdige. De 3 fredede bygninger er nennsomt restaurert i nøye samarbeid med Riksantikvaren, og alle er i bruk. Hovedhuset, med sin lune og hyggelig atmosfære, leies jevnlig ut til forskjellige arrangementer. Forpakterboligen leies ut til kommunens kulturskole, mens røkterboligen huser musikkverksted for ungdom. Stabburet leies av Vestby Kunstforening, under fanen "Galleri Wessel" Prestegården ble av innbyggerne i år 2000 valgt til "Vestby kommunes 1000-årssted". Med den æresbevisningen fulgte en pengesum fra staten på kr. 112.000,-. I forbindelse med denne hyggelige begivenheten ble det plantet et eiketre i hagens sydøstlige hjørne. Treet vokser og trives under "vennenes" kyndige omtanke og stell. I 2005 ble prestegårdsanlegget tildelt bevaringsprisen av Kulturminneforeningen Oslo og Akershus. Denne prisen henger høyt og er en fjær i hatten for hele anlegget.


Låveutvalget.

Hva gjør vi med låven? Prestegårdens Venner nedsatte i 2007 en arbeidsgruppe: Låveutvalget. Gruppa bestod av 4 personer:Hans Kverneng, Roy Nermo, Sverre Tannum og Johan Langlid (leder). Utvalget ga, i 2008, Lars Edvardsen og Jan Isaksen i oppdrag å utarbeide en tilstandsrapport av låven. Rapporten følger vedlagt. Likeledes har Svein Erik Olne utarbeidet målsatte tegninger av låven, tilrettelagt og digitalisert for databruk. Både tilstandsrapport og tegninger er vederlagsfritt overlatt Låveutvalget. Dette er arbeider som er til meget stor nytte i det videre arbeid med planene for låven, og har redusert prosjekteringskostnadene med vesentlige beløp. Utvalget har også studert en omgjort driftsbygning i Vestbys vennskapskommune i Sverige, Vara kommune. I "Vestby Nytt" ble kommunens innbyggere invitert til å komme med konstruktive forslag til utnyttelse av prestegardslåven.


Arbeidsgruppe oppnevnt av kommunestyret.

I 2009 oppnevnte kommunestyret en arbeidsgruppe bestående av 5 personer. 3 valgt av kommunestyret: Hans Kverneng (leder), Ragnhild Bogstrand og Jan Fredrik Stubberud, og fra Stiftelsen: Sverre Tannum og Johan Langlid. Roy Nermo tiltrer som referent. Dessverre har vår engasjerte leder, Hans Kverneng, gått bort, men er erstattet av den like engasjerte Johan Langlid. Kommunestyret bevilget 75,000,-til administrasjonskostnader m.v. for det videre arbeid. To fra arbeidsgruppa samt Roy Nermo, var på befaring av Søgne og Hå prestegårder. Låven på Søgne Prestegård, for. øvrig omtrent identisk med "vår" låve, var omgjort til kulturhus. Den inneholdt bl. a. kultursal, kjøkken, selskapslokaler, museum og lokaler for kunstutstillinger med mer. Utsendingene fikk mange gode innspill fra ansatte i Søgne kommune. Denne kommunen hadde engasjert arkitekt Ole Johan Dolva som utarbeidet tegninger, anbudsdokumenter og fulgte opp restaureringsarbeidet. Arbeidsgruppa valgte, ut fra arkitekt Dolvas erfaring med ombyggingen og innredningen av Søgnelåven, å engasjere han til å utarbeide skisser og kostnadsoverslag for "vår" låve. Det har han gjort, planer og overslag følger vedlagt.


Arbeidsgruppens romprogram.

I tillegg til utvendig restaurering har arbeidsgruppen foreslått for arkitekten følgende prioriteringer.


1.     Kultursal med 400 sitteplasser og sene, samt toalett og garderober. Kultursalen skulle ha amfi med            teleskoptribune d.v.s. at stolene kan kjøres tilbake slik at man får en sal med flatt golv.

2.     Vestibyle, garderobe og toalettfor publikum.

3.     Storkjøkken for arragement i kultursalen, kafe og eventuelt catring

4.     Resepsjon og kontorer.

5.     Tekniske rom og lager.

6 . For øvrig ble det foreslått rom for selskap, ballett, galleri og musikk.




Arkitektens forslag til romprogram, (jfr. Vedlegg 1) Underetasje.


Tekniske rom med bl.a. ventilasjonsanlegg. Garderober og toalett for publikum.

1.Etasje.

Vestibyle, storkjøkken, resepsjon, kontorer, kafe og kultursal med teleskoptribune som rommer 380 sitteplasser. Når teleskoptribunen er trukket tilbake vil man få en sal på over 200 m2.

2. Etasje.

Garderober pluss 160m2 som kan brukes til selskap, ballett, musikk, galleri og lager.

Den utvendige restaurering omfatter nødvendig utskifting av kledning, nye vinduer, luker, dører, porter og nytt stålplatetak.

Av fasadetegningene fremgår at det ikke er inntegnet nye vinduer eller på annen måte forandret på låvens uttrykk, med unntak av dører til rømming.

Arkitektens kostnadsoverslag, (jfr. Vedlegg 2)

Kostnadene er beregnet til kr. 17,940,000,- eks. m.v.a. (Inkl. m.v.a. kr. 22,425,000,-). Kostnadsoverslaget antas å ha en nøyaktighet på +/-15 % Rivekostnader er ikke lagt inn i overslaget og heller ikke til kunstnerisk utsmykning . Det er lagt inn kostnader for et nøkternt storkjøkken og innredning med møbler.



Arbeidsgruppens kommentarer til skisseprosjekt med kostnadsoverslag.


Det må også påregnes større kostnader til møbler og utstyr til senen. I tillegg må man ta stilling til hva arealene i 2. etasje skal brukes til.

Av prosjektet fremgår at det må foretas store utskiftinger av kledning, vinduer, dører, tak o.s.v. Spørsmålet blir da om utskiftingene blir så store at det blir billigere å rive låven og bygge den opp på nytt med samme utseende.

Arbeidsgruppen mener at dette skisseprosjektet med kostnadoverslag er tilstrekkelig for å ta stilling om man ønsker å gå videre med et forprosjekt, for å få mer detaljert løsninger og kostnader. Ut fra dette mener arbeidsgruppen at man står overfor 2 alternativer:

Foreta nødvendig utbedringer for å redde låven de 5-10 første årene og bruke den som i dag.              Kostnad ca. kr. 2-3 mill.

Gå videre med et forprosjekt med utgangspunkt i det fremlagte skisseforslag og kostnadsoverslag.


Forprosjekt.

Arbeidsgruppen vil anbefale kommunestyret at man går videre med et forprosjekt for å se nærmere på følgende: -størrelse på rommene og hva de skal brukes til. -innredningskostnadene, utstyrs- og byggekostnadene, -finansierig av prosjektet: Lån, tilskudd og gaver, -driftskostnader og driftsform.

Arbeidsgruppa er også interessert i innspill fra kommunestyret.

For utarbeidelse av et forprosjekt vil det være nødvendig med en bevilgning på kr. 200,000,-. Det vil ta ca. 7 mnd. å utarbeide forprosjektet.